Brukerparet vurderte mulighetene for å bygge

Før de tok over var de sikre på at de ønsket å videreutvikle gården med aktiv drift. Prosjektet skulle gi et lettere arbeidshverdag med god dyre- og bondevelferd uten for stor gjeldsbelastning. Utmarksressursene skulle brukes minst på lik linje som tidligere med setring og kastrater. Et smart driftsopplegg som utnytter lokale ressurser og arbeidskapasitet i takt med årstida. Ett av kriteriene var å fortsette med høstkalving og tømme fjøset på våren for å gi muligheter for tid til fôrdyrking og restitusjon. Og som ivrige jegere var de heller ikke villige til å gi slipp på muligheten for å dyrke den fritidsaktiviteten. De ville ikke bygge for enhver pris …

Ressurskartlegging

Ressurskartlegging viste seg å være mye mer enn kartlegging av tilgang på jord, utmarksressurser, kvote og økonomi. Ikke minst handler det om det om menneskelige ressurser som interesser, relevant erfaring fra arbeidslivet og så videre. På lista over ressurser kom kompetanse på prosjektledelse, kostnadsberegning, arkitektkompetanse, tømrerkompetanse, erfaring fra å jobbe på byggeplass, tilgang på eget virke i skogen, lokalt sagbruk, lokale tømrerfirma, tilgang på god rådgiverkompetanse på trebygg og økonomi. Og ikke minst faren som var villig til å drifte besetningen som per nå står i to fjøs i påvente av nytt fjøs slik at Lars Gunnar kunne stå for byggeledelse.

Nødvendig å stille spørsmål

Kartlegging av ressursene sammen med økonomiske begrensninger la grunnlaget for at et helt nytt fjøs kunne reises på Storli Søndre. Karen forteller at hun ikke ante hva en driftsplan var, men etter å ha stilt mange spørsmål underveis har de begge eierskap og trygghet til at driftsplanen gir et riktig bilde av det som vil det som blir viktig for å sikre økonomi i prosjektet. De er trygge på at forutsetningene som ligger til grunn er realistiske. Med utgangspunkt i dagens drift ble det skissert ulike driftsopplegg og hva det ville bety for størrelse på fjøs, arbeidsomfang og nettoinntekt når avskrivningene er trukket fra. Beregninger fra Innovasjon Norge viste at 30 kastrater økonomisk sett tilsvarer 80 000 liter melk. Brukerparet var klar på at nettoinntekten måtte være stor nok uten at Karen sin inntekt er med i regnestykket. Prosjektet må kunne betale «husleie» og gi ei inntekt.

lettere arbeidshverdag med god dyre- og bondevelferd uten for stor gjeldsbelastning

Målrettet utplukk av fjøs

Totalt har de vært på befaring i 14 ulike fjøs. Ofte har de bedt om å få tilsendt plantegningene på forhånd slik at de kunne stille spørsmål knyttet til planløsninger og bygg. Områder som HMS og dyreflyt er områder de har vært spesielt opptatt av.

- Det er jo så forskjellig, for noen er det viktig med bredt fôrbrett for å kjøre gjennom med traktor, for andre er smalt fôrbrett viktig for å sikre at dyra når fôret, sier Karen.

Selv har de sikkert utarbeidet 15 ulike planløsninger.

Arkitekttegnet fjøs av lie gilberg arkitekter as i heltre med naturlig ventilasjon

Heldigvis kom de i kontakt med Knut Erik Ree i NLR som viste seg å være en dyktig kar på tre. Ved å sette opp ei ekstra stolperekke kunne de bygge med heltre bærekonstruksjon. Foreldrene til Karen som er arkitekter, har tegnet fjøset, og plassering av bygget med vindusplassering er nøye vurdert. Og for Buskap som fikk muligheten til å se dette bygget i innspurtsfasen var det lett å la seg begeistre av hvor pent bygget var plassert i terrenget, lyset og utsikten …

Kostnadseffektivt og fleksibelt

Fjøsløsningen de har landet på er arealeffektiv med fleksible løsninger. Den såkalte velferdsavdelinga skal rett og slett brukes som ei stor kalvingsavdeling som etter hvert åpnes opp og blir en del av mjølkekuavdelinga når kalvinga er over. I forlengelsen av denne avdelinga er det kalveavdeling på begge sider av fôrbrettet (med plass til totalt 45 kalver) med åpning i enden av gavlveggen slik at kalvene får tilgang på uteareal utover etterjulsvinteren. På ene sida av fjøset er det plass til 30 kastrater («andre vinter med utslakting vår») pluss åringskviger. Fjøset er ikke planlagt med sinkuavdeling i og med at det legges opp til konsentrert kalving på høsten med seterdrift og avsining.

Binger for inseminering og sjukebinge plasseres mot «fôrsentral» slik at det blir kort veg for veterinær i tillegg til at det blir enkelt å få ut dyret om uhellet er ute.

Drivgang langs vegg med mulighet for å skrape møkk ned i spaltearealet uten å gå inn i bingene er en praktisk detalj som det er verdt å legge merke til. Liggebåsene er bygd i tre oppå spalt. Materialene til liggebåsene er rett og slett «rester» etter skjæring av laftestokkene.

faktisk kostnad uten egeninnsatsen kan komme ned på i overkant av 10 millioner

Sluttsummen på kassalappen som teller

Per nå er brukerparet trygge på at økonomien etter bygginga blir til å leve med. Prioritering av bygg i denne omgang og eventuell fullfôrbander med takband får heller komme når de har økonomisk ryggrad til et nytt løft. I sin oppsummering skriver de at fjøset er kostnadsberegnet til 13 millioner. Egeninnsats inkludert trevirke er beregnet til 2,4 millioner. De tror at faktisk kostnad uten egeninnsatsen kan komme ned på i overkant av 10 millioner. Karen og Lars Gunnar skriver videre at de kommer godt ut i forhold til gjeldsgrad. De har betalt ned mye underveis, og ligger cirka en million under forventet gjeld i driftsplan.

Hva kan en ta med seg fra praten med Karen og Lars Gunnar?

• Bruke tid på ressurskartlegging

• Bruke tid på å øke kunnskapen ved å besøke aktuelle fjøs

• Stille nok spørsmål i arbeidet med med driftsplanen som legges til grunn i søknaden til Innovasjon

• Kostnadseffektiv bygging – tenk kvadratmeterpris

• Sørg for at drifta ruller og går, mens prosess og bygging pågår

• Kombinasjon av timepris og fastpris

• Betongarbeid på fastpris

• Tømrerarbeid og råbygg på timepris

• Rør og elektroarbeid på fastpris

• Innvendig tømrerarbeid og innredning som egeninnsats